Re: Martesa ne kishe......!!!
Ilirian, ne shkrimin tend te mesiperm, verej disa koncepte qe nu kme duken fort me vend.Eshte e vertete qe ne Egjiptin e lashte grate gezonin nje status te vlefshem, por koncepti ibarazise burre-grua eshte nje koncept qesharak, per t’a krahasuar me boten e lashte. Ky eshte vetem nje koncept feminist, i dale vetem ne shekullin e njezet, dhe asnjehere marredheniet burre-grua nuk jane pare ne plan krahasimor. Gjithmone burri dhe gruaja jane pare si krijesa te ndryshme qe rrjedhimisht kane pasur role dhe funksione te ndryshme. Vetem epokes moderne, epokes se marrezive utopike, epokes qe polli komunizmin dhe nazizmin si dhe mjaft dogma te tjera te tilla, i ka shkuar nder mend te pjelle nje fryme te tille uniseksi ku veshtire t’a dallosh burrin nga gruaja, ku dhe denatyrimi e ka bre corap ndarjen e te drejtave dhe detyrave.
Por ajo qe verej ne shkrimin tend eshte njefare miksimi i papershtatshem kristiano-feminist gje qe nuk me duket e udhes per t’i puqur bashke. Pasi per mua kristianizmi, ashtu si edhe pothuaj te gjitha fete sot kane nje qendrim me tradicional ndaj ketyre fenomeneve, ndaj u takon qe te mbajne nje pozicion me te kujdesshem nda tyre.
Persa i perket aspektit historik qe ti shpreh me lart, permban mjaft pasaktesira dhe per me teper ka me teper ngjyra emocionale sesa realiste. Eshte e vertete qe martesa ne Europe deri ne shek XVIII nuk bazohej ne lidhjen mbi bazen e dashurise dhe ndjenjes reciproke. Kjo ndodh pasi martesa lidhet me nje sere faktoresh sociale, ekonomike, kulturore. Martesa eshte nga gjerat me te tendesishme ne formimin e familjes, e cila ne vetvete perfaqeson tere sistemin ekonomik, social, kulturor ku ajo zhvillohet. Keshtu ne menyren e ndertiit dhe funksionimit te familjes ndikojne format e organizimit shoqeror, format e prodhimit, sistemi ekonomik, etj pa lene anash aspekti kulturor fetare etj. Prandaj nen ndikimin e formes se organizimit mesjetar te Europes ekzistonin familjet e medha apo familjet me prejardhje te hapur, te cilat ishin me te pershtatshme per menyren e jeteses ne kete sistem social-ekonomik. Ndaj edhe martesa nuk kryhej ne baze te ndjenjes se dashurise ndermjet ciftit, pasi funksionet e familjes ngriheshin kryesisht mbi baza ekonomike.
Me procesin e industrializimit (sipas sociologut Lawrencw Stone), me perqendrimin e njerezve ne qytete te medha, ku filluan te ndryshonin mjaft edhe menyrat e jeteses, ndryshoi edhe struktura familjare e cila kaloi nga familje me prejardhje te hapur (familjet e medha ne numer anetaresh) ne familjen berthame, llojin e familjes qe ruajme ende (familje me dy prinderit dhe femijet, ndonjehere edhe me gjysherit). Ne familjet berthame lidhjet midis anetareve jane me te ngushta, me ndjenja emocionale me te mprehta. Keshtu ky tip familjeje, si dhe menyrat e reja te jeteses, mundesuan, si dhe sollen si nevoje lidhjen ne martese mbi bazen e dashurise ndermjet partnereve. Pra jane ndryshimet sociale si pasoje e procesit te urbanizimit ato qe sollen futjen e dashurise si nje nga kriteret me te rendesishme ne martese, dhe ky ndryshim ka ndodhur ne Europe pas shek XVIII. Ndaj me duket e tepruar t’i jepet ngjyrime fetare ketij fenomeni.
Po keshtu fenomeni i skllaverimit te gruas qe ti permend si tipar karakteristik te se kaluares eshte mjaft e diskutueshme (kjo edhe nder autore dhe studiues te ndryshem), dhe mua me duket me teper shfrytezim propagandistik feminist sesa qasje serioze per shqyrtim realist. Vertete mund tekete pasur mangesi, madje edhe te medha persa i perket statusit te gruas ne Europen mesjetare, por shprehje te tilla si "martesa i sherbente burrit per te marre nen kontroll gruan" , apo "gruaja ishte skllave e burrit" , nuk me duken serioze. Keto shprehje jane karakteristike te ideologjise feministe dhe me duken jorealiste. Ato thjesht perpiqen te nxijne sa me teper te kaluaren per te fituar te drejte qe te ngrene lart koherat e reja, si dhe per te mund te kerkuar nje ndryshim total te sitemit gjinor ekzsistues. Ne fakt do te ishte e paimagjinueshme qe shoqeria te funksionoje ne kete menyre “skllaveruese” per gruan, per mijera vjet. Fundja njerezit gjithmone kan pasur ndjenja dhe afrimitet per njeri-tjetrin dhe marredheniet e tyre nuk jane drejtuar perhere nga kamzhiku. Mire burri martohej per t’a skllaveruar gruan, po babai, perse ia jepte vajzen? A mund te thuash se, qe nga Greqia e lashte e deri ne kohen e industrializimit, as vete babai nuk ka ndjere dashuri per vajzen, por e trajtone si placke, per t’ia shitur si skllave atij qe do t’a merrte per grua?!