«Dashnore e pakorrigjueshme» mund te me quash, Hope. Per cdo gje e gjithcka qe me eshte dhene dhe servirur nga jeta dhe per te cilat nuk u pyeta nese i doja apo jo. Per vendin ku kam lindur, per qytetin tim, per nene e ate, per moter e vella, per bije e bir, per besimin tim (ushqyer nga dy gjyshet e mia), per nder, per fisin tim, per kafshet e mia shtepiake...te gjitha i dua pa kusht sepse nuk i zgjodha. Krejt ndryshe nga njera tjetra, sentimenti qe ndjej dhe menyra e te dashurit e gjerave te siperpermendura kane nje emerues te perbashket: domosdoshmerine per t'i patur dhe dhenien e jetes per t'i mbrojtur. Jeta ime pa kete rreth nuk ka kuptim. I fundit mashkull qe kam dashur ka qene ish-bashkshorti, marrdhenia ne cdo lloj forme me te cilin skadoi ne Dhjetor 2007 e bashke me te edhe domosdoshmeria, nevoja apo deshira per t'a patur prane.
Kur ka qene hera e fundit qe ke bere dashuri?