Poezitë që parapëlqej.

eM

Paper Moon
Re: Poezi te preferuara

Take this Waltz--Leonard Cohen

Now in Vienna there are ten pretty women.
There's a shoulder where death comes to cry.
There's a lobby with nine hundred windows.
There's a tree where the doves go to die.
There's a piece that was torn from the morning,
and it hangs in the Gallery of Frost—
Ay, ay ay ay
Take this waltz, take this waltz,
take this waltz with the clamp on its jaws.

I want you, I want you, I want you
on a chair with a dead magazine.
In the cave at the tip of the lily,
in some hallway where love's never been.
On a bed where the moon has been sweating,
in a cry filled with footsteps and sand—
Ay, ay ay ay
Take this waltz, take this waltz,
take its broken waist in your hand.

This waltz, this waltz, this waltz, this waltz
with its very own breath
of brandy and death,
dragging its tail in the sea.

There's a concert hall in Vienna
where your mouth had a thousand reviews.
There's a bar where the boys have stopped talking,
they've been sentenced to death by the blues.
Ah, but who is it climbs to your picture
with a garland of freshly cut tears?
Ay, ay ay ay
Take this waltz, take this waltz,
take this waltz, it's been dying for years.

There's an attic where children are playing,
where I've got to lie down with you soon,
in a dream of Hungarian lanterns,
in the mist of some sweet afternoon.
And I'll see what you've chained to your sorrow,
all your sheep and your lilies of snow—
Ay, ay ay ay
Take this waltz, take this waltz
with its "I'll never forget you, you know!"

And I'll dance with you in Vienna,
I'll be wearing a river's disguise.
The hyacinth wild on my shoulder
my mouth on the dew of your thighs.
And I'll bury my soul in a scrapbook,
with the photographs there and the moss.
And I'll yield to the flood of your beauty,
my cheap violin and my cross.
And you'll carry me down on your dancing
to the pools that you lift on your wrist—
O my love, O my love
Take this waltz, take this waltz,
it's yours now. It's all that there is.
 

giorgio

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Foglie,foglie,foglie...
si staccano,ti sfiorano la mano,
la feriscono e cadono a terra.
Giaciono morte,
con la sola colpa...che il tempo è passato,
ed è giunta la stagione che le uccide.
Un uomo cammina triste,
l'ennesima foglia si stacca.
La guarda.Cade lentamente,lentamente...
fino a quando si posa su altri cadaveri.
E' morta...senza nessuno a fianco,
senza nessuno con le lacrime agli occhi,
senza nessuno col sorriso sulle labbra.
Senza nessuno.E' morta...sola.
L'uomo la osserva e pensa:
''Sarà questo il mio triste destino?''
Un uomo cammina
su un tappeto di foglie morte...
triste...solo.

Neus
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Meine Wahl

Gesetzt ich verliere dich
und habe dann zu entscheiden
ob ich dich noch ein Mal sehe
und ich weiß:
Das nächste Mal
bringst du mir zehnmal mehr Unglück
und zehnmal weniger Glück
Was würde ich wählen?
Ich wäre sinnlos vor Glück
dich wiederzusehen


Erich Fried
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Anrufung des großen Bären

Großer Bär, komm herab zottige Nacht,
Wolkenpelztier mit den alten Augen,
Sternenaugen,
durch das Dickicht brechen schimmernd
deine Pfoten mit den Krallen,
Sternenkrallen,
wachsam halten wir die Herden,
doch gebannt von dir, und mißtrauen
deinen müden Flanken und den scharfen
halbentblößten Zähnen,
alter Bär.
Ein Zapfen: eure Welt.
Ihr: die Schuppen dran.
Ich treib sie roll sie
von den Tannen im Anfang
zu den Tannen am Ende,
schnaub sie an, prüf sie im Maul
und pack zu mit den Tatzen.
Fürchtet euch oder fürchtet euch nicht!
Zahlt in den Klingelbeutel und gebt
dem blinden Mann ein gutes Wort,
daß er den Bären an der Leine hält.
Und würzt die Lämmer gut.
s' könnt sein, daß dieser Bär
sich losreißt nicht mehr droht
und alle Zapfen jagt, die von den Tannen
gefallen sind, den großen, geflügelten,
die aus dem Paradiese stürzten.


Ingeborg Bachmann
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Wenn man schreibt


Wenn man schreibt,
gehen die Türe nicht zu,
eine Frage klebt an der anderen,
eine Befürchtung
stülpt sich aus der nächsten.

So dringt die Harmonie ein,
wie Eis, das durch Stahl wächst,
und man spürt das warme Rieseln
ringsum.

Dann schmerzen die Augen,
dann zerbricht man das Liebste,
dann ist die Güte ein Würgegriff,
dann schreibt man ins Leere
oder sagt:
"Nur bis an den Rand eines Herzens"

Man sagt es dir,
vor der man nur eine Hand hat,
sich zu verbergen.


Alfred Kolleritsch
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

AUSSER LANDES

Bücher aus fremden Büchereien,
die erstarkten Tauben.
Käme es auf die Orte an, die wir zu verlassen
Im Stand sind,
mit ihrem Himbeergesträuch,
den Tüchern,
die sich schon im Winde falten,
sie wechseln still hinter uns,
während wir bleiben,
auf den warmen Rücken
der Gärten, steinern
oder aus Sand.


Ilse Aichinger
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Liberté


Sur mes cahiers d'écolier
Sur mon pupitre et les arbres
Sur le sable sur la neige
J'écris ton nom

Sur toutes les pages lues
Sur toutes les pages blanches
Pierre sang papier ou cendre
J'écris ton nom

Sur les images dorées
Sur les armes des guerriers
Sur la couronne des rois
J'écris ton nom

Sur la jungle et le désert
Sur les nids sur les genêts
Sur l'écho de mon enfance
J'écris ton nom

Sur les merveilles des nuits
Sur le pain blanc des journées
Sur les saisons fiancées
J'écris ton nom

Sur tous mes chiffons d'azur
Sur l'étang soleil moisi
Sur le lac lune vivante
J'écris ton nom

Sur les champs sur l'horizon
Sur les ailes des oiseaux
Et sur le moulin des ombres
J'écris ton nom

Sur chaque bouffée d'aurore
Sur la mer sur les bateaux
Sur la montagne démente
J'écris ton nom

Sur la mousse des nuages
Sur les sueurs de l'orage
Sur la pluie épaisse et fade
J'écris ton nom

Sur les formes scintillantes
Sur les cloches des couleurs
Sur la vérité physique
J'écris ton nom

Sur les sentiers éveillés
Sur les routes déployées
Sur les places qui débordent
J'écris ton nom

Sur la lampe qui s'allume
Sur la lampe qui s'éteint
Sur mes maisons réunis
J'écris ton nom

Sur le fruit coupé en deux
Dur miroir et de ma chambre
Sur mon lit coquille vide
J'écris ton nom

Sur mon chien gourmand et tendre
Sur ces oreilles dressées
Sur sa patte maladroite
J'écris ton nom

Sur le tremplin de ma porte
Sur les objets familiers
Sur le flot du feu béni
J'écris ton nom

Sur toute chair accordée
Sur le front de mes amis
Sur chque main qui se tend
J'écris ton nom

Sur la vitre des surprises
Sur les lèvres attentives
Bien au-dessus du silence
J'écris ton nom

Sur mes refuges détruits
Sur mes phares écroulés
Sur les murs de mon ennui
J'écris ton nom

Sur l'absence sans désir
Sur la solitude nue
Sur les marches de la mort
J'écris ton nom

Sur la santé revenue
Sur le risque disparu
Sur l'espoir sans souvenir
J'écris ton nom

Et par le pouvoir d'un mot
Je recommence ma vie
Je suis né pour te connaître
Pour te nommer

Liberté



Paul Éluard
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Nous avons fait la nuit...


Nous avons fait la nuit, je tiens ta main, je veille
Je te soutiens de toutes mes forces
Je grave sur un roc l’étoile de tes forces
Sillons profonds où la bonté de ton corps germera
Je me répète ta voix cachée, ta voix publique
Je ris encore de l’orgueilleuse
Que tu traites comme une mendiante
Des fous que tu respectes, des simples où tu te baignes
Et dans ma tête qui se met doucement d’accord avec
la tienne, avec la nuit
Je m’émerveille de l’inconnue que tu deviens
Une inconnue semblable à toi, semblable à tout ce que j’aime
Qui est toujours nouveau


Paul Éluard
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

On ne peut me connaître...


On ne peut me connaître
Mieux que tu me connais

Tes yeux dans lesquels nous dormons
Tous les deux
Ont fait à mes lumières d'homme
Un sort meilleur qu'aux nuits du monde
Tes yeux dans lesquels je voyage
Ont donné aux gestes des routes
Un sens détaché de la terre

Dans tes yeux ceux qui nous révèlent
Notre solitude infinie
Ne sont plus ce qu'ils croyaient être

On ne peut te connaître
Mieux que je te connais.


Paul Éluard
 

kaprollja

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

PER....

Nuk te perulem, ka mbaruar
Asnje premtim i yti s'hyn dot
ne shpirtin tim per ta sunduar
Jemi te huaj, sot edhe mot.
Ti ke harruar qe lirine
S'ia fal mashtrimit kurresesi
Por dhe keshtu, vite qe s'vijne
Per syte e tu u bera fli.
Edhe keshtu tek ti pandehja
te gjeja shpirt e shok e short
Dhe tere boten e urreja
Qe te te desha ty me fort.
Gjithato çaste te qendrimit
Tek kembet tende, e beson?
Ia kam rrembyer frymezimit
Me se po mi zevendeson?
Nga ndonje çast mendimbegate
Dhe forc'e shpirtit s'ish çudi
T'i jepje botes nje dhurate
Dhe te me jepte pavdekesi.
Pse doje pra te me nderroje
ate kurore lavdiplot?
Pse s'qe athere kur premtoje
E tille sic je bere sot?
Krenar jam, falme eshte e kote
Kerko nje tjeter dashuri
per asnje gje ne kete bote
Nuk mund te rri ne skllaveri.
Nen qiell te jugut, ne vend tjeter
Do te largohem, ndoshta shpejt.
Po jemi njohur pak si teper
Per t'u harruar ashtu krejt.
Qe sot do te ze te argetohem
Dhe te betohem pasketaj,
Vetem do qesh e do gezohem
Dhe per asgje nuk do te qaj.
Do rrej si djalli sa te dua
Si desha, me s'do dashuroj
A mund te dua me nje grua
Kur sot nje engjell me tradhetoi?
Te vdisja desha dhe te vuaj,
me boten desha te luftoj
Qe fort te voglen doren tuaj
I çmendur, te mundja ta shtrengoj.
Pa te kuptuar dot mashtrimin
Ta fala shpirtin mbushur plot
Ia njohe ketij shpirti çmimin?
Ia njohe, une s'te njoha dot!

Lermontov
 

Dorarta

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

ANNIENTAMENTO
(da L ´ALLEGRIA - IL PORTO SEPOLTO)


Il cuore ha prodigato le lucciole
s'è acceso e spento
di verde in verde
ho compitato

Colle mie mani plasmo il suolo
diffuso di grilli
mi modulo
di
sommesso uguale
cuore

M'ama non m'ama
mi sono smaltato
di mergherite
mi sono radicato
nella terra mercita
sono cresciuto
come un crespo
sullo stelo torto
mi sono colto
nel tuffo
di spinalba

Oggi
come l'Isonzo
di asfalto azzurro
mi fisso
nella cenere del greto
scoperto dal sole
e mi trasmuto
in volo di nubi

Appieno infine
sfrenato
il solito essere sgomento
non batte più il tempo col cuore
non ha tempo nè luogo
è felice

Ho sulle labbra
il bacio di marmo

Versa, il 21 maggio 1916


Giueseppe Ungaretti
 

atman

Forumium maestatis
Re: Poezi te preferuara

NJE TUFE LULESH


Cfare ben atje femije
Me ato lule te njoma?
Cfare ben atje vajze
me ato lule te thata?
Cfare ben atje grua e bukur
me ato lule te venitura?
Cfare ben atje plake
me ato lule qe vdesin?

Pres fitimtarin!

Zhak Prever.
 

atman

Forumium maestatis
Re: Poezi te preferuara

NESE DO TE ME DUASH...

Dhe nese do te me duash, per asgje tjeter
veç per dashuri.
Mos thuaj "te dua per buzeqeshjen,
per veshtrimin, per sjelljen delikate,
per mendimet qe perputhen e qe nje dite
me kthjelluan.
Keto gjera mund te duhen, por ndryshojne,
ndryshojne ne ty, ndryshojne tek une.
Mos me duaj per meshiren
qe than faqet e mia.
Harro lotet qe te dhane kenaqesi
dhe humb keshtu dashurine.
Duame vetem per hir te dashurise
se dashurise,
qe rritet tek ty me nje dashuri te pafund.

Elisabet Brauning
 

edda

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Bella
Negazione di Dio negazione del diavolo
Incapace di essere colpevole
Sei bella
Sei innegabile
Sei bella come il mare e la Terra
Prima della proliferazione umana
E tuttavia sei donna
Bella come il vento che non si vede
Bella come la sera come il mattino
Sei bella e non sei sola
Sei bella tra le belle ma nella collezione delle belle
Non sei la stella
Sei una delle belle
La mia
Tuttavia non mi appartieni
ma sei la sola isola deserta
dove potrei vivere con te.

Jacques Prevert

:wub:

E in ultimo ti dirò: Addio
E in ultimo ti dirò: Addio,
e non promettermi amore.
Perderò la ragione. O troverò
La sublime serenità della follia.
Come mi hai amato? Pregustando
l'offesa della fine. Ma non è questo..
Come mi hai amato? Offrendo i principi
dell'amore. Ma in modo così goffo….
Crudeltà del fallimento, io
non ti perdono. Vivo, cammino,
vedo il bianco mondo,
ma il corpo mio è deserto.
La mente vorrebbe ancora un piccolo
lavoro. Ma son deboli le mani.
E uno sciame di odori e di sapori
in volo sghembo si allontana da me

Bella Achmadulina

:wub:
 

kaprollja

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

KA MBREMJE

Ka mbremje kur dhe lulet me shpirt me duken mua,
Kur endet nje si ndjenje pendimi ne ajri
Kur zemra me e fshehte, e mbyllur me nuk rri
Po psheretin e shkrihet me mall e dashuri.
Ka mbremje kur dhe lulet me shpirt me duken mua
E ne ato mbremje jam i dhemshur si nje grua.

Mengjese ka te qarta, me trendafila veshur
Kur shpirti gurgullon si ujrat tatepjete,
Kur, qielli kumbues Pashke- jehon dhe zemra vete,
Kur mishi eshte pa njolle,ndergjegja pa te mete.
Mengjese ka te qarta, me trendafile veshur
Ne ato mengjese jam si nje femije i qeshur.

Ka dite gjithe zymti, kur jeta s'vlen aspak
Kur zemra, mijera vjeç e vjeter, sa s'pushon,
Kur pluhuri harreses te shkuaren mbulon
Kur zbehet gjithçka e shuhet e mbaron.
Ka dite gjithe zymti, ku jeta s'vlen aspak,
E ne ato dite jam i kerrusur si nje plak.

Ka nete kur dyshimi dhe ankthi na cfilit
Kur shpirti, duke zbritur spiralen gjer ne fund,
I zbehte, pezull mbi te tmerrshmin pafund,
Ndien eren e humneres qe hapet gjithkund.
Ka nete kur dyshimi dhe ankthi na cfilit
Dhe ne ato nete jam ne terr si nje mehit.

Albert Samen
 

kaprollja

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

SI SHIU

Me prit se nje dite do te vij,
Ne shkretetiren tende atje,
Do te vij si nje shi,
Veç pa gjemim e rrufe.

Do vij dhe barin tend do ta lag,
Barin e vyshkur ne shpirt,
Por duhet te dish qe jam larg,
Ndaj pakez me prit...

D.A
 

doktoresha

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

nje nder poezite me te mrekullueshme te dritero agollit ish kjo qe sapo shkrove kaprolle...thnx
 

Kordelja

Valoris scriptorum
Re: Poezi te preferuara

YURUMEK

yurumek;
yurumeyenleri
arkasinda bos sokaklar
gibi birakarak,
havalari boydan boya
yarip ikiye
karanligin gozune
bakarak
yurumek |..

yurumek;
dost omuzbaslarini
omuzlarinin yaninda
duyup,
kelleni orta yere
yuregini yumruklarinin
icine koyup
yurumek |..

yurumek;
yolunda pusuya
yattiklarini,
arkadan celme attiklarini
bilerek
yurumek |..

yurumek;
yurekten
gulerekten
yurumek ...

NazIm HiKMET
 

Triumfi

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

'Disa vargje ia kam kushtu nenes madhe shqiptare Terezes'

....." NENE TEREZ MOJ NENE TEREZ ".....

<ul type="square">
[*]Nane terez moj nane terez,
sa ishe gjalle s`ta dijtem kimetin,
por kur na le,mesuam per rahmetin,
e na tregoi bota sa e mir ishe kon.
[/list]
<ul type="square">
[*]Nane terez,ti vdiqe me trup,
po me shpirt hala gjall je,
sepse tash ne kartmonedha je,
ndihme per neve vazhdon te jesh.
[/list]

<ul type="square">
[*]Nane terez moj nane terez,
a e din se shka don mu bo,
shqiperia kosov don mu bo,
se po thojn nan tereza kosovare u kon.
[/list]
<ul type="square">
[*]Nane terez moj nane terez,
mu bashko po dojne,
qe pare ma shum me bo
e ty nje kish n`kosov me ta bo.
[/list]
<ul type="square">
[*]Nane terez moj nane terez,
ty te pershendes me zemer loqko,
se gru e mir per kalkut je kon,
e na shqiptar me emer tan dojm me urrnu.
[/list]
<ul type="square">
[*]Ne kto vargje as kum shtu e as kum hjek,
pos t`verteten e kam thone,e nese keshni keni drejt,
se per nje nane si nane tereza,vatikan e kalkut po kan.
[/list]


*Te drejtat e rezervuara per Triumf-in* /pf/images/graemlins/laugh.gif

Nese keni ndonje paqartesi,ua perkthej ..
 

kaprollja

Primus registratum
Re: Poezi te preferuara

Vetëm

E thellë vetmia në dy gota verë,
Një kalë i kuq, një kalë i bardhë.
Asgjë nuk është ashtu sikundër sheh,
Kur ke gjithçka, por s'ke me kë i ndan.

Pas pak do bjerë shi dhe do të mbyllen portat,
Kush hyri hyri, s'ka të tjerë nga pas.
Dy gota verë, një kalë i zi tek broka.
Sot kam çdo gjë, por s'kam me kë i ndaj.

Arjan Leka

Ani,nese me lexon te pershendes!
 
Top