Poezi nga AC777
Endrrra erresires
Ne nje bote plot erresire
Plot me vuajte dhe pa meshire,
Ti kerkoje i habitur
Plot me dhimbje, i rraskapitur.
Ku je lule, lule e bukur
Me le te te prek te lutem
Me le te mare ere
E te ndjehem i lumtur.
Dhe pse ne erresir i humbur,
Kur zemra ime rreh per ty
Dhe une me endrra jetoj
Ska gje me te bukur ne ket bote
Kur mendoj, qe vetem per ty mbijetoj.
Bota dhe endrrat
O toke o diell
O ju yjet lart ne qiell,
Bekimin tuaj njerzit po presin
Me zemer t'paster te lindin
Dhe krenar te vdesin.
Kaluan vitet e terbimit
Po qajn nenat prej hidherimit,
Ndahet motra e vellai
Pyet fmija ku esht babai.
O njerz mbyllni syt dhe shikoni
Fjalet e shpirtit ti degjoni,
Amanetin e keni harruar
Dhe pse kurre se keni kuptuar.
Era shiu dy fjale mi tha
Per ty,dhe per ata
Doni jeten e lumturi
Doni nenen e femij
Pra degjoni kto dy fjal
Tha era me ngadale.
Nqs ju tmiren kerkoni
Nje gje kurre mos ta harroni
Me shpirt njeri tjetrin ju ta doni
Por si fillim zemren pastroni.
Si nje femije i etur
Si nje nene me zemer te tretur
Ashtu sic toka e thare shiun e pret
Une zemren nisa ta pastroja
Kurre me njeri mos te lendoja.
Por si nje perralle e pafund
Mua trupi mu lekund,
Hapa syt dhe dhe nuk shikoja
Vec se ndjeja qe vajtoja.
Ishte enderr, s'isht e vertet
Ohhh sa do doja te ish realitet
Qe mos t'vuaj me kjo bot e shkret.
Mos valle dielli me sdo doje
Drite mbi ket bote te leshoj????
Foleja e harruar
Ohhh Zot zgjohu dhe me thuaj
Dhe sa,zemra ime do te vuaj
Fluturova porsi zog i gezuar
Te braktisur, lash folen e bekuar.
Ktheja koken dhe mendoja
Kurre at vend mos ta harroja
Lumturin un kerkoja
Sa me larg qe fluturoja.
Kaluan vite plot
Qe ty tu lusja o Zot
Te kerkoja nje shpjegim
Pse djemt e shqipes
Kalojn jeten ne mjerim?
Dhe ti qeshur i me the
Te kujtohet ajo fole?
Kur ti i gezuar fluturoje
Zogjt e tu me si kujtoje.
Kur ti jetoje i lumtur
Larg foles si nje mbret,
Ne fole u digjte, zemra e nenes shkret.
Me koke te ulur dhe zemer te vrar
Me sy te perlotur e shpirt te thare
Une fjalet e Zotit i degjoja
Me zemer te vrar veten mallkoja.
Por dite te bukura se shpejti do vijn
Dhe per ju te mjer qe jeni ne mergim
Kujtojini perher me mall e dashuri
Njerzit qe keni, larg ne vetmi
Dy fjalet e fundit ju ti kujtoni
Nenen babane qe ju shume e doni,
Vendin e lindjes,
Shqiprin e bekuar,
Kurre mos ti harroni.