MONOPOL
Ndahem prej teje, i hidhur, pa afat
Fajin mbaje vete,prej qiellit prit fat
Nuk me duhet hic as fjale,as krevat...
Por prehem keqas, nje shpelle kam si abazhur
Dhe henen e plote si ore fosfori mbi mur
Lakuriq,se ndjenja per ty me ngroh nen lekure
I bronxti bicim paska gjetur ca hashash
Kokeposhte skicon karikatura grash
Dhe pret nje dorecung per pune parash
Basilikes s’arte del keshilltarja e mbretit
Paska stilolapsa midis gershetit
Syperlotur sodit periferise se qytetit
Grerezat kot se koti thumbojne gradacelat
Kurvat plugojne pluhur,harbojne harabelat
Pajtohet kortezhi,qenkan te tretat tek skelat
Kurse ti prane detit me mban meri
Ngaqe nga udha nuk sjell te madhen cudi
As qeska me spinaq te pazarit t’ri
Dhe meqe vij pa ushkur, pa rrip
Dhe meqe jam edhe pak me grip
Tek ty o stol ,ulem,te flas shqip...