Re: Letra dashurie
dje zog kam pare brenda meje nje zemer te stermunduar qe parreshtur kerkonte ndihme.edhe ndihmen tende,kuptohet.
ma corri kraharorin me thonj trishtimi,me mori me vete e me coi ne skuta te erreta vetmie.
e une atje nuk dua te rri!kam frike nga erresira,madje dhe nga ti,po mes erresires dhe teje preferoj kete te treten...
do doja qe zemra te mos vuante,e ke vene re qe eshte gjithmone ajo qe vuan,gjithmone ajo qe sfilitet,perleshet me ankthet dhe frikat tona...me vete ne ne disa raste.
e ne prape nuk duam t'ja dime derisa e leme zemren te na behet si e famshmja vazo qelqi qe bie nga kati i 5...
une e bera nje here kete loje shpirt,dhe tani sportet extreme me kallin daten.nuk dua te kem me plage,as ne zemer e as ne sy!
dua pak drite,pak diell te me ngrohe!
kam nevoje ta ndjej te gjalle kete zjarr qe brenda meje ndeze,pse po do me e fik?
pastaj nuk eshte se jam egoist e mendoj vetem per dhimbjet e mija,po ti nuk po me le kohe te mendoj per veten,pale per dhimbjet apo vuajtjet e tua...
ah,po,keto te fundit derivojne nga une,sa me keq une,aq me keq edhe ti.
po perpiqu te bindesh se nje person nuk ndjehet keq,nuk mezitet qamet,dhe nuk behet te flase me vete kot,duke pa tv,apo duke ngrene fara te gjimnazi,nje shkak mbase dhe ka.
kollaj ti kerkosh,dhe shume me kollaj ti gjesh problemet tek une.
une e di qe askush nuk eshte perfekt,dhe mua nuk me therrasin askush...ndaj te lutem hidhi iher syte ka pasqyra hales,mase zbulon qe nuk eshte vetem zemra jote jote qe vuan,te thashe,nga diku derivon gjithcka!
me leter dashnie se kaq nuk boj dot une! <img src="/pf/images/graemlins/wink.gif" alt="" />