gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

komino

Valoris scriptorum
gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

meqenese tema tjeter eshte shkaterruar plotesish duke u kthyer ne dicka pa vlere (ndryshe nga c'ishte nisur) po sjell ketu diskutme qe une gjykova me interesante dhe qe lejojne te vazhdohet diskutimi qe ishte nisur nga marimba

nje konsiderate personale - nqs egziston edhe nje mundesi e vetme te zbulohet e vereteta mbi gjuhen kulturen shqipetare, kjo rruge duhet ndjekur me te gjitha mjetet
mos u demoralizoni nga fakti qe jemi nje konb i vogel (ne numer), me pak mundesi financiare dhe fjala jone nuk ka ndonje peshe te madhe ne arenen nderkombetare - KA PLOT STUDIUES NE BOTE QE DUAN TE BEJNE ZBULIME TE REJA DHE NE I OFROJME ATYRE MUNDESINE TE NDJEKIN NJE PISTE

persa i perket moderimit, ate e leme per per politiken kronike dhe jo historike
ne duam te rimarrim vendin tone ne histori dhe kjo nuk ka asgje te keqe
persa i perket rendesise politike se nje pune te tille - mozaikut te historise europiane i mungon nje pjese e vogel - historia e kultures se lashtesise (aktualish atribuar greqise po egzistojne dyshime te ligjshme mbi vertetesine) qe ne shqipetaret mund te ofrojme me keto studime dhe nga ai moment kemi nje mundesi shume te madhe per tu pranuar ne familjen e qyteterimeve europiane me koken lart :thumbsup:

ne kete teme vetem diskutime racionale dhe argumenta te mirefillta pa konsiderata personale (i leme ato per nje teme tjeter)


shiheni temen ne kuptim te ngushte si kontribut ne zbardhjen e historise se kultures shqipetare

te tjerat jane jashte teme /pf/images/graemlins/wink.gif
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga Marimba (Anetar/e # 4931) On 01 Tetor, 2003 21:57:

Me poshte paraqitet mbishkrimi B (i dyti qe u zbulua) i qyteterimit me te lashte te Europes, i qyteterimit Minoik te Kretes. U zbulua ne 1901. Eshte shkruar ne shkrimin Linear B (Grammiqi B).
Nuk jam arkeologe, por nje dite me ra ne dore nje liber ne te cilin lexova kete mbishkrim. Ishte shume me e lehte ta kuptoje perkthimin nepermjet shqipes, sesa nepermjet greqishtes. Kjo ka qene arsyeja per te cilen deri ne 1951 nuk pranohej nga shkencetaret qe ky mbishkrim ka lidhje me greqishten – por askush nuk tha se ka lidhje me shqipen!
Mendoj se arkeologu grek qe e ka perkthyer ne fillim te viteve 1900 (Iakovos Thomopulos) ka ditur patjeter shqip, perndryshe perkthimi i ketij mbishkrimi eshte i pamundur. Qe te bindeni, mund te krahasoni fjalet e sotme shqipe me ato greqishte, sic i kam shenuar me poshte.
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga Marimba (Anetar/e # 4931) On 01 Tetor, 2003 22:06:

1. ONA DHE SI E METE PIMI TSFA(K) Uri dhe shi e mete bime shfaq
2. DO (FA)RA LA FRAISOIINA Ca familje lane Frajsone
3. REST (I DHE) TORSAR DO FSANO Reshti dhe tershere ca ofshajne
4. SA TO ISSTE FESIA MYN Sa te ishte veshtiresia mund
5. ANI ME STE PALYN GYT AT Tanime ate pallen gjuajne ate
6. SA NOMOSE LOS FRAISONA Sa me ligjet e Frajsones loz
7. TSAA DO FTEN O…. Ca ftojne...
8. MA PRAINA I RERE… Me i forte nje prej...
9. (P)REI REREIET… Prej te forteve...
10. NTIR AN… Deri ne...
11. IASKES… (nuk eshte perkthyer)
12. IOT… Jo

· ONA DHE SI E METE PIMI TSFA(K)

Ona = Uria (r qe behet n ne dialektin verior) Ne greqisht: pejna ose pina
Dhe = Dhe Ne greqisht: qe
Si = Shi Ne greqisht: vroqi, ose ombros
E Mete = E mete, mungese Ne greqisht: ellipsi
Pimi = Bime Ne greqisht: fito
Tsfa(k) = Shfaq Ne greqisht: dhihno

· DO (FA)RA LA FRAISOIINA

Do = Disa (si ne dialektin geg) Ne greqisht: meriqi, meriqes, merika
Fara = Familje (perdoret edhe sot nga arvanitet e Greqise, sidomos ne zonen e Manit ne Peloponez). Ne greqisht: ikogjenies (=familje)
La = Lane Ne greqisht: afisan
Fraisojina = Zona e Fraisones ose Praisosit. Ky te pakten eshte spjegimi i arkeologeve greke. Personalisht, mbaresa –ojina me ben te dyshoj se mund te behet fjale per fjalen ‘jone’, e cila eshte mjaft e perhapur ne lashtesine parahelene. Zona e Ionise ne bregdetin e Azise se Vogel (Turqia e sotme, prej nga vjen dhe emertimi Junan = Grek), deti Jon etj.

· REST (I DHE) TORSAR DO FSANO

Rest = Resht, mbaj, ruaj. Ne greqisht: filao, anaxaitizo, anastello
Torsar = Tershere Ne greqisht: vromi, vriza, eidhos krithariu
Fsano = Ofshaj, psheretij (fshanoj ka qene atehere. Le te kemi parasysh se shumica e foljeve ne veten e pare njejes ne greqishten e lashte mbaron me –o, qe ngjan me mbaresen shqipe -oj) Ne greqisht: anasajno (=marr fryme)

· SA TO ISSTE FESIA MYN

Sa = Sa Ne greqisht: osa, oso
To = Te Ne greqisht: na, (to)
Isste = Ishte Ne greqisht: itan
Fesia = Veshtiresia Ne greqisht: dhiskolia
Myn (lexohej Mun) = Kerkoj, perpiqem te bej te mundur dicka, synoj qe. Ne greqisht: boro ose dhiname

· ANI ME STE PALYN GYT AT

Ani = Tani. (Arvanitet e sotem i thone nani=tani). Ne greqisht: tora
Me = Pastaj, me pas Ne greqisht: pjo
Ste = Kete Ne greqisht: aftin, afton
Palyn (lexohej Palun) = Zhurme. Palun = Pallen, zhurmen. (Ne greqishten e sotme folja Pallo do te thote vibroj dicka ne menyre qe te prodhoje ze, pra krijoj zhurme. Krahasoni me fjalen Palle ne shqip) Ne greqisht: Thorivo
Gyt (lexohej gut ose gjut) = Gjuaj per gjah ose ndjek. Ne greqisht: thirevo ose kinigao
At = Ai, ate Ne greqisht: aftos ose afton

· SA NOMOSE LOS FRAISONA

Nomose = Ligjeve. (Pikerisht fjala e sotme nomos=ligj, e cila vjen nga folja nemo=ndaj, shperndaj. Kjo e fundit si kuptim lidhet me fjalen nem, duke qene se plotesojne njera tjetren. I jap atij qe kerkon, qe thote nem=me jep). Pra nomos do te thote me i dhene seicilit ate qe i takon. Eshte per t’u shenuar fakti se arkeologia e ka shkruar me shkronja te zeza dhe te dallueshme se kjo fjale eshte njelloj si ne greqishten e sotme, ne nje kohe qe shumica e fjaleve te tjera jane njelloj si ne shqipen e sotme!
Los = Tall, ve dike ne loje. Ne greqisht: pezo, embezo, koroidhevo

· TSAA DO FTEN

Tsaa = Ca Ne greqisht: meriqi, meriqes, merika
Ften = Mirepres, ftoj dike Ne greqisht: kalo, proskalo, filokseno

· MA PRAINA I RERE

Ma = Me krahasuese (me shume, me mire etj. Krahaso me dialektin verior) Ne greqisht: pjo
Prai = Qetesoj, prej, prehem Ne greqisht: praino, katapraino, isihazo
Na = Nje Ne greqisht: enas, mia, ena
I = Nyja i (i tij, i saj, i tyre etj) Ne greqisht: tu ose tis
Rere = I forte, nga folja greke ronnimi = kam fuqi, e cila lidhet me foljen rroj ose rronem ne trajte pesore, qe do te thote jetoj. Kete e theksojme sepse per fjalen fuqi ekzistojne edhe shume te tjera ne greqishten e lashte dhe ne te sotmen, p.sh. isqis, dhinami, etj. Ne greqisht: romaleos, dhinatos, isqiros

· (P)REI REREIET

(P)rei = Prej Ne greqisht: apo (ne te lashten: para)
Rereiet = Te forteve Ne greqisht: ton romaleon, ton isqiron, ton dhinaton

· NTIR AN

Ntir = Deri Ne greqisht: mehri ose os
An = Ne Ne greqisht: to ose sto
Arkeologia e perkthen te gjithe frazen dir an = deri ne fund Ne greqisht: mehri to telos

· IOT = Jo Ne greqisht: oqi, uqi

Pra kuptimi i mbishkrimit eshte:

E meta (mungesa) e shiut uri per bimet shfaqi (paralajmeroi, tregoi). Disa familje lane Frajsonen , disa te tjera ruajne edhe ate tershere qe ka mbetur. Disa ofshanin, sado qe ishte per ta e veshtire te kerkojne (ose: te munden te sigurojne) tershere. Tani, pas kesaj zhurme perndjekin ata, te cilet tallen me ligjet e Frajsoneve (ose me ligjet e farefisit, te shoqerise se vogel).

Tani behet me e qarte arsyeja pse mbishkrimi heteokret i mesiperm u quajt ‘mbishkrimi i ligjeve’. Ishte nje deklarate ne lidhje me gabimet qe ishin bere gjate kohes se korrjes se dritherave, ne te cilen paralajmeroheshin se do te perndiqeshin ata vendas qe nuk do te respektonin ligjet e vendit (kryesisht ne lidhje me shperndarjen e dritherave).
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga Marimba (Anetar/e # 4931) On 01 Tetor, 2003 22:07:

Sqarime:

1. Pyetja e pare qe i lind lexuesit eshte: Si mund te behet fjale per mbishkrim ne shqip, duke qene se eshte i shkruar me alfabetin grek? Pergjigja eshte se alfabeti latin (te cilin perdor shqipja e sotme) eshte vazhdim i alfabetit grek. Por edhe alfabeti grek nuk eshte shpikje e vete grekeve’ ata e moren ate nga Fenikasit dhe ia pershtaten gjuhes se tyre.
2. Eshte normale qe lexuesi te ndjehet deri diku i ngaterruar persa i perket lidhjes midis mbishkrimit dhe perkthimit qe i eshte bere. Duhet te kete parasysh, ne radhe te pare, faktin qe gjuhet jane organizma qe ndryshojne me kalimin e kohes ashtu si edhe njerezit. Asnje gjuhe nuk mund te mbetet e paprekur nga kalimi i shekujve dhe nga perzierja e fiseve te ndryshme me njera tjetren.
3. Kreta ndodhet ne mes te tre kontinenteve dhe eshte logjike qe te kete pranuar ndikime nga popuj te ndryshem dhe per pasoje, nga gjuhe te ndryshme. Gjithashtu, behet fjale per nje nder mbishkrimet me te lashta ne Evrope, nese jo per me te lashtin qe eshte deshifruar (iu lutem arkeologeve shqiptare te me korrigjojne ne lidhje me kete). Shkencetaret mendojne se eshte shkruar ne mijevjecarin e trete p.e., domethene rreth te pakten 4,000 vjet para. Ky mbishkrim eshte te pakten 1700 vjet me i hershem se Akropoli!
4. Vini re se vetem 6 rreshtat e pare jane ruajtur, ndersa te tjerat jane fshire me kalimin e shekujve. Ky fakt e veshtireson perkthimin, dhe fjalet e fundit jane perkthyer me vete, pa lidhje me tekstin.
5. Ky mbishkrim i perket gjuhes heteokrete. Kretasit kishin 4 fise, prej te cileve heteokretet ishin banoret me te hershem te saj. Fjala heteokrete do te thote ‘vete Kretasit’, domethene Kretasit e vertete, ne dallim nga 3 fiset e tjera, te cilat ishin te ardhura nga Azia apo Afrika. Por ekziston edhe nje hipoteze tjeter, sipas te ciles mund te kete lidhje me fjalen Hetej, nje fis aziatik.
6. Perkthimi i mesiperm nuk eshte imi, por i Iakovos Thomopulos. Une e perktheva nga greqishtja moderne, ne librin e Anna Dhimitriu ‘Pellazget: Origjina e Grekeve’. Me poshte po citoj nje pjese nga ky liber:

‘...edhe gjuha shqipe eshte e nje prejardhje Pellazgjike. Ne kete perfundim arriti Iakovos Thomopulos, duke studiur mbishkrimet pellazgjike te Lemnos dhe te Kretes.
Por, sot gjerat kane ndryshuar. Sipas gjuhetarit gjerman Gustav Majer, ne 5140 fjale shqipe qe ai studioi, 1420 jane prej gjuheve latine, 1180 prej gjuhes turke, 840 prej gjuhes se sotme greke, dhe 540 prej idiomave sllave. Pra, gjuha origjinale shqipe, po shkon drejt zhdukjes.
Se fundi, duhet te shenojme se nuk ekzistojne tekste shqipe para shekullit te 15 te eres sone. Bile, deri para rreth 100 vjetesh, shqiptaret nuk kishin fare as alfabet!’


Kur e lexova kete pjese, me irritoi mjaft, sepse kjo deklarate e autores bie ne kundershtim te plote me faktin qe mbishkrimi i mbi 4000 vjeteve para perkthehet vetem nepermjet shqipes!

Do te doja te dija mendimet tuaja ne lidhje me kete teme.
A, se per pak e harrova! Ju premtoj se se shpejti do te paraqes ketu ne Albforum edhe mbishkrimin e Lemnos, te perkthyer prej dy arkeologeve, i cili gjithashtu flet shqip!


Studim te kendshem
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga Alibaba (Anetar/e # 3268) On 15 Tetor, 2003 11:02:

Nje historian arvanitas (nuk ia mbaj mend emrin), ne vepren "Arvanitasit dhe prejardhja e grekeve" thote se edhe greket edhe shqiptaret jane pasardhes te pellazgeve. Sipas tij, fiset greke jane thjesht fise pellazge te zbritura nga malet e veriut (dmth nga Shqiperia e sotme), dhe kete e mbeshtet ne traditen e lashte greke, letersine, ne emra, ne vendbanime, dhe ne gojedhena... Mu duk interesante... Si mendoni per kete?
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga kastriot (Anetar/e # 177) On 15 Tetor, 2003 13:49:

Aristidh Kola quhet autori. Eshte Teze e njohur edhe nga Historiografia boterore te pakten persa i perket faktit qe Doret,Jonet,Akejte,pra fist qe populluan Greqine e hershmesi dhe fiset e ndryshme ilire,pra Iliret ne pergjithsisi por edhe Maqedonasit dhe Trakasitkane te nejten prejardhje.
Dmth kane qene ne kohet e shkuara pak e shume keshtu sic jane Geget dhe Tosket sot.
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga Alibaba (Anetar/e # 3268) On 15 Tetor, 2003 15:14:

Ndoshta ky mund te jete shpjegimi i atij shkrimit... dmth, ato jane shkruar nga paraardhesit e ilireve, gjuha e te cileve ndryshoi me kalimin e shekujve ne greqisht... - kjo eshte teoria e Aristidh Koles, sipas te cilit gjuha greke dhe fiset greke rrodhen nga gjuha dhe fiset pellazge; por ndersa fiset qe jetuan ne Greqine e sotme u zhvilluan, bene tregti, e pershkuan te gjithe cepat e Mesdheut, si rrjedhim zhvilluan gjuhen ne nje drejtim, kusherinjte e tyre me ne veri, nuk e ndryshuan gjuhen shume, dhe si rezultat, gjuhet tona sot nuk ngjajne fare. Megjithate dihet qe gjuha shqipe nga ana strukturore eshte shume primitive, ka shume bashketingellore, forma te parregullta, dhe forma gjuhesie qe jane zhdukur me kohe ne gjuhet e perpunuara me kohe (prandaj shqipja eshte kaq e veshtire). Pra gjuha jone i perngjan me shume pellazgjishtes. C'mendoni per kete teori?
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

me tej, vlen te permendet pema e gjuheve indoeuropiane e postuar nga TEA ku shqipja eshte gjuha e pare e lindur nga ky trung- pas saj vijne me rradhe gjuha armene gjermanike helenike etj
Diskutimi vazhdon me konsideraten nese gjuha shqipe eshte nje dege e vetme apo edhe gjuha helenike eshte nje degezim i metejshem i saj
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga atman (Anetar/e # 1728) On 01 Nëntor, 2003 08:02:
... (kam hequr une replikat)
Shqipja , nuk eshte dege, eshte trung dhe ky duhet te jete qellimi i studiueseve tane sepse egzistojne fakte te pamohueshme qe e provojne diçka te tille. Mund te te orientoj edhe une ne rast se ti merresh me studime te tilla. Shiko disa nga biblat e botuara shume kohe para dhe qe jane quajtur apokrife nga Vatikani. Aty do te gjesh nje fakt qe provon shume. Por ka edhe fakte te tjera te cilat duket se internacionalizmit nuk i bien ne sy. Mos harro, pa qene nacionaliste, nuk je kurre internacionaliste dhe sado te perpiqesh te argumentosh qe nuk duhet futur politika ne kete mes, do te mbetesh larg se vertetes. Ishte politika ajo qe mohoi dhe injoroi historine e popullit tone. Perpjekjet per unifikim ne ballkan jane serbofile sepse ata, si nje popull pa histori kane bere gjithmone si puna e ferres qe i kerkoi vreshtit nje copez vend. Dhe vreshtit i erdhi keq e i beri nje pellembe vend ferres. Por ferra ferre, nisi te perhapet derisa nje dite pushtoi gjithe vreshtin dhe kur vreshti i tha: ç'ben po me mbyt! Ferra iu pergjigj: - po s'te pelqeu ik qe ketu!
Jo, ne duhet t'i detyrojme te tjeret te pranojne historine tone, te pranojne meritat qe kemi si populli me i vjeter i ballkanit dhe i europes bashke dhe t'i detyrojme ata qe te mos shkruajne ne tekstet e historise qe jemi barbare. Ok?


(TI DETYROJME une nuk e kuptova si shprehje dhune por si thirrje per te studiuar e per te mbrojtur ne menyre shkencore mendimet tona ne arenen nderkombetare)
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga atman (Anetar/e # 1728) On 02 Nëntor, 2003 15:10:

ne shekullin e tetembedhjete ishin historianet gjermane qe i dhane drejtim te njeanshem historise se vjeter te europes. Ata e krasiten nga popujt e tjere dhe lane vetem ate greke dhe latine. Ndoshta ishte nje gabim i bere pa dashur, duke marre parasysh influencen e rilindjes europiane qe vazhdoi disa shekuj, ose ndoshta ishte nje gabim i bere nga injoranca, ose ndoshta ishte nje gabim i bere me qellim. Ciladoqofte natyra e gabimit kjo demtoi historine e popullit tone.
Tashme ka kohe qe nga studiuesit e huaj ne veçanti, sepse ata shqiptare duket se ende kane frike ti futen ketij argumenti i cili eshte ne anen e tyre, pra studiues te huaj, kane pohuar dhe pohojne ku direkt dhe ku indirekt, vjetersine e gjuhes shqipe.
Me ka rastisur te shoh nje ballafaqim midis nje profesori te arkeologjise, amerikan dhe nje arkeologu grek, ky i fundit u mundua ta nxjerre qyteterimin e kretes grek, prof. amerikan ia hodhi posht direkt me fakte dhe me i rendesishmi prej tyre mbetet ai i autoktonise. Greket dhe kjo eshte e provuar dhe e shkruajtur ne tekstet e historise se shumices se botes, pra greket dihet qe jane te ardhur ne mijevjeçarin e dyte p.e.s. Thuajse ne te njejten kohe me latinet, qe pasi kaluan alpet e zvicres u ngulen ne lacium.
Me kete rast lind pyetja: pse greket duan ta lidhin prejardhjen e tyre me pellazget? Fare e thjeshte pergjigja: sepse pellazget jane autoktone dhe tashme qe historia po rishkruhet ata humbasin primatin e tyre, "meriten" e tyre, ose te qenet populli me i vjeter dhe me i "ditur".
...Gustav Majer, mbetet nje albanolog i madh. Mundohu ta marresh ne kah te kundert pohimin e tij. Pra: pse gjenden fjale te shqipes ne te gjitha gjuhet e europes, duke filluar qe nga sllavet dhe ato gjermaniket? A nuk eshte me logjike kjo se sa fakti qe shqipja eshte krijuar nga gjuhet e tjera te cilat i kane dhene hua kush njemije e kush dy mije etj, fjale te tyre? Une them se pikerisht ky eshte nje nga pohimet me te qarta qe tregon se shqipja eshte trungu i te tjerave. As logjikisht, as shkencerisht as historikisht nuk mund te ndertohet nje gjuhe duke marre hua fjale te gjuheve te tjera, sepse duhet te marresh ne te njejten kohe miliona njerez te cilet te jene tabula rasa dhe t'u mesosh kete gjuhe dhe t'i vendosesh ne nje territor te caktuar. Absolutisht e pamundur. Marrim nje fakt te koheve te sotme. Linguistet kane krijuar ne menyre artificiale nje gjuhe qe quhet Esperanto. Natyrisht qe ka shume njerez te cilet e dine kete gjuhe e cila ishte dhe mbetet brenda nje rrethi te caktuar studiuesish, por qe s'mund te dale kurre ne hapesiren planetare me pretendimet e nje gjuhe te vertete si prone e nje populli dhe e historise se tij. Pra kjo gje hedh posht automatikisht pretendimin qe shqipja ka ne shumice fjale te huaja, jane gjuhet e huaja qe kane fjale te shqipes dhe kjo tregon se cila eshte gjuha trung.
- Sot pranohet nga shumica prejardhja e shqipes, ose trekendeshi Iliro- Trako -Shqip. E dini cilet ishin trakasit? populli me i madh nga numri ne europe dhe te dytet ne boten e atehereshme, per aq sa njihej, pas indianeve. Me thoni sa eshte studiuar historia e tyre. Eshte lene ne heshtje te plote. Kam ne biblioteken time nje liber te botuar nga instituti i trakologjise ne Bullgari nga dy profesore dhe nese lexoni faktet qe trajtohen aty, terrakotat, stolite, etj referte arkeologjike do te shikoni se sa kane vjedhur greket nga ai popull qe nuk eshte gje tjeter, sipas studimeve, veç nje dege e trungut protoilir, ose pellazg. Dhe ky nuk eshte thjesht nje pohim imi, por i studiuesve bullgare. Pohim qe sot mbeshtetet nga shume studiues serioze te vendeve te tjera. Kishim nje gjuhe, te njejtat perendi, te njejten menyre veshjeje, tradita, kulte.
-Persa i perket gjuhes.
Mund te shikoni qe fenikasit ndodheshin te rrethuar vetem nga qyteterimi ilir, qyteterim qe shtrihej deri ne vendet e azise se aferme, ku Troja me vone do te shndrohej ne metropolin e dardaneve. Dhe se ngushtica nuk ka veç emrin e tyre. Ku fisi ilir i Brigjeve ne azine e vogel do te merrte emrin e Frigjeve, ku fisi ilir i Mesiajve ne azine e vogel do te merrte emrin Misia, ndersa ne brigjet e detit te zi, aty ku arrinin thrakasit do te quhej thjesht Mesia, ku Placenta e lombardise do te shndrohej ne Plakia e azise se vogel. Mund te rendit shume konkordanca te tjera, te dashur dashamires te historise dhe kjo gje nuk e besoj se quhet nje rastesi. (te dhenat jane nga Atlas antiquus)Ku filistenjte e azise se vogel nuk ishin gje tjeter veç fis ilir, emri i sotem i palestines, natyrisht nuk ka asnje lidhje me popullin arab te palestines. Dhe duhet te dini qe ne egjiptin e vjeter ka pasur shume qeveritare me prejardhje ilire, gje qe vertetohet nga emri.
-Me 1941 Françesko Ribeko shkruan: "Tanime dihet me siguri qe ne kolonizimin e Apulise, rreth vitit 1000 p. e. s. muaren pjese, me gjithe anomastiken e tyre, jo vetem Japiget, Dardanet, Modanet, Kalabret, Daunianet, dhe Peucenianet iliro-ballkanike, por edhe Kaonet, grevitet, peonet dhe dardanet Iliro-epirote. Te krijohet pershtypja sikur ne nje epoke te dhene parahistorike, regjistri i gjendjes civile, emrat e fiseve dhe etnografia e bregdetit ilir te Shqiperise mbarten nga krahu ballkanik, ne krahun italik. Ne te vertete kjo eshte me teper se nje pershtypje e thjeshte, sepse nder italiket e pare gjejme jo vetem traditen e mbartjes se ilireve ne itali, por edhe gjuha Japigo- mesapike na paraqitet, me sistemin e saj vokalik dhe ekuivalencave gramatikore e leksikore, si gjuhe ballkanike"
Nuk e di sa vlen ky pohim per ju, por mendoni se eshte bere ne kohen kur "lavdia" romane kerkonte te riperterihej nen Duçen.
- Sefundi po e perseris sepse ndoshta ka kaluar pa u vene re kur e kam shkruajtur edhe here tjeter. Historiani latin PLINIO il Vecchio ka shkruajtur tekstualisht dy mije vjet me pare qe: - qe latinet e moren shkrimin nga iliret.
Kush merret me keto studime dhe nuk eshte amator, mjafton te kerkoje dhe do te gjeje nje miniere floriri qe verteton prejardhjen tone, vjetersine e gjuhes dhe shume e shume me teper.
...
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Postuar nga Logos (Anetar/e # 119) On 02 Nëntor, 2003 21:47:

Shkrimi i meposhtem me erdhi para ca ditesh me e-mail. E pashe me interes ta postoja ketu.
-----

Gjuha me të cilën janë shkruajtur veprat origjinale Iliada dhe Odisea të Homerit ka qenë ShqipJA. Disa të dhëna për këtë janë tek libri me autor Aristidh P. Kola, Arvanitasit dhe prejardhja e grekërve, Sh. B. 55, Tiranë, 2002; faqe 171-173.

Shqip Homerike Bizantine (Greqishtja e sotme)

1. Ai që nëm, nëm (folje) Neme-sis, neme-sao Katara

2. Anda, ënda Andha-no Efkharistisi

3. Arë, ara Arura Horáfi

4. Bashkë ec Vask ithi Porevume

5. Dera Thira Porta

6. Deti Theti-s Thalasa

7. Dhe, dheu (tokë) Jea, dhor, dha Ji

8. Dor-ë, dor-a Ekedeka-dor-o Qheri

9. Dru Dris, drimos, driti Ksilo

10. Edhe, dhe Idhe, te Qe

11. Elbë, elbi Alfiton Krithari

12. Enë (veshje) Enimi Ruho

13. Errët, errësirë Ere-vos Skotos

14. Ethe (kam ethe) Ethir, ethae Piretos

15. Flas Flio, fliarae Milao, omilae

16. Fryma, frima (dialekt jugor) Frimao Fisima

17. Hedh Heo Rhino, tinazo, sio

18. Heq (helkj = tërheq) Elko Travae

19. Iki, ike Iko Fevgo

20. Kale, kali Kelis-tos álogo

21. Kall (djeg) Kileo Qeo

22. Korr Kiro Thiro

23. Krua, kroi Krunos Vrisi

24. Krye, krie Krithen, kari Qefali

25. Lehem (lind) Leho, lohia lenieme

26. Lepur Leporis Lagaes

27. Lesh Lasios Malå

28. Lig (i lig) Lig-ios, lig-aes Adhinatos

29. Loz, ljoz (arbërisht) Lizo Pezo

30. Lutem Litome Parakalae

31. Marr, mar Mar-pto Perno

32. Marrë (i marrë) Margos Trelaes

33. Më duket Dhokei mi Nomizo

34. Mend, mendoj Mendohem Medhome Sqeftome, nus

35. Mëri, mëni (dialekt verior) Minis Thimos

36. Mi, miu Mis Pondå**

37. Mjeshtër Mistor Tehnitis

38. Mjet Mitos Nima hondrae

39. Ndaj, daj (dialekt verior) Dheo, deo Horizon

40. Ne (neve) Noi Emis

41. Nisem Nisome Ksqinae

42. Nuk Ni uk Dhen

43. Nuse Nisos, nios Nifi

44. Para (përpara) Paros Mbrostá

45. Për ty Par ti Ja sena

46. Për-hapa, për-hapsh Apsh, aps Piso

47. Punë, puna Ponos Dhuliá

48. Qas, kias Qio, kio Simono

49. Qen, qeni Qion Sqilos

50. Re, retë Rea (perëndia e reve) Sinefo

51. Rrah Rahso, raso Dherno, htipae

52. Rri (qëndroj) e-ri-dhome Kathome

53. Rronjë (rroj, jetoj) Rronio, rronimi Zo, akmazo

54. Ruaj, rojtar Rrio, rritor Filáso

55. Shkel Skel-os Patio, patae

56. Shkop Skipon, skiptro Ravdhi

57. Sy O-se Máti

58. Tata, ati, i jati Tata, ata, jetas Pateras

59. Ter (thaj) Ter-so Stegnaeno

60. Thërres, thrres, thrras Threo, throos Fonazo

61. Torrë Tornoo Jiro

62. Udhë, udha Udhos Dhromos

63. Vanë (shkuan) Van Pigan

64. Vend, ved Ved-os, vedh-os Edhafos, topos

65. Verë (stina e Verës) Vear Kaloqeri

66. Vesa, versa Versi Dhrosos

67. Vesh, vishem Ves-this, vesnimi Forae, foráo

68. Zien Zei Vrazi
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

mendoj se deri ketu eshte vertetur se dyshimet mbi origjinalitetit e kultures helenike jane te drejta

egziston nje dyshim dhe disa kundershembuj qe shkencerisht mund te hedhin poshte tezen e origjinalitetit te kultures helene, ose te pakten te nxisin studiuesit nderkombetare te hetojne me thelle (ata mezi presin, se duan te shesin libra te rinj dhe te bejne buje /pf/images/graemlins/laugh.gif )

kjo mund te jete bileta jone per ne BE (sepse europa mbeshtet superioritetin e saj ne arenen nderkombetare tek lashtesia e kultures /pf/images/graemlins/wink.gif dhe ne mund ti ofrojme pjesen qe mungon :thumbsup: dhe qe mund te hedhe poshte gjithe historine e kultures europiane - nga amerikanet psh :smash: )
 

atman

Forumium maestatis
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Iliada fillon pikerisht me nje fjale shqip: meni-meria e Akilit. Ne dialektin gegerisht i thone edhe sot e kesaj dite meni - meri. Fenomeni i rotacionit.
Duhet kerkuar sepse egzistojne edhe shume fakte te tjera.
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

kastriot
Anëtar/e
Anetar/e # 177

Shkruajtur më 29 Tetor, 2003 18:22
--------------------------------------------------------------------------------
PTOLEMY'S GEOGRAPHY

Book Three - Chapter XII


The inland towns of Macedonia are

In Taulanti

Arnissa 45 20 40 40

In Elimiotis

Elimia 45 40 39 40

In Orestis

Amantia 46 39 20

IN ALBANI

ALBANOPOLIS 46 41 5

.........................
Faqe 86 - 87


Marre nga:

Claudius Ptolemy

The Geography

Dover Edition, first publiched in 1991..
Manufactured in the USA
Dover Pubikations, Inc., 31 East 2nd Street,
Mineola, N.Y.11501

ISBN Numer: 0-486-26896-9


Book Three - Chapter X

"..and the four towns of Dardania

Naessum(heute Nish, kastriot) 47 20 42 30

Arribantium 47 30 42

Ulpianum 48 30 42 40

Scupi(heute Shkup, kastriot) 48 30 42 30
............................"

Faqe 83

Claudius Ptolemy

The Geography

A Dover Edition
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

Arvanitet e njohur si Albanians ose Shqiptare jetojne prane kufirit shqiptar, ne shumicen e rretheve te Camerise (Epir) dhe ne ndarjet Florina dhe Kastoria te Maqedonise. Gjithashtu, jetojne edhe ne pjesen kufitare te lumit Evros ne Thrake (ne kufi me Turqine) si dhe ne rrethin e Selanikut, ku u ngulen se bashku me refugjate te tjere Ortodokse te Thrakes Lindore (ne Turqi) ne vitet 1920.

Ashtu si edhe banoret e tjere te Greqise, qe nga vitet 1950, Arvanitet kane emigruar nga fshatrat e tyre drejt qyteteve, kryesisht drejt kryeqytetit Athine, e cila, incidentalisht, ka qene nje qytet i vogel i banuar kryesisht nga Shqiptare (Arvanites) !!!! ne fillim te viteve 1800, para se te behej kryeqyteti i shtetit Grek (Nakratzas, 1992:87-8). Duket se urbanizimi ka cuar ne humbjen e perdorimit te gjuhes Arvanite, e cila ka mbijetuar me teper ne fshatrat tradicionale.
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

If Hellenization was a significant factor for the weakening of the use of Arvanitika, urbanization was another. Arvanitika had survived until recently in many homogeneous villages where most people had been using the language regularly. Those, though, who moved to the cities soon abandoned the use of the language as it was unintelligible to most other city dwellers and was even perecived as a sign of backwardness; on the other hand, the children had no way of learning the language because it is not allowed to be taught at school. (Moraitis, 1994).
 

Turing

Primus registratum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

me tej, vlen te permendet pema e gjuheve indoeuropiane e postuar nga TEA ku shqipja eshte gjuha e pare e lindur nga ky trung- pas saj vijne me rradhe gjuha armene gjermanike helenike etj
Interpretim qesharak!!!
Fare mire mund te kishte vene greqishten ai si dege te pare ne trung por jo eshte shqipja. Perse? Shume domethenese ky fakt !!!
Nje menyre interpretimi---> ajo e mesipermja.
Nje menyre tjeter interpretimi ---> autori nuk ka tre mundesi, te veri shqipen, greqishten apo armenishten si dege te pare.
Me siguri ai nuk eshte shqipetar dhe ndjek llogjiken. Cfare ben? BEN NJE RENDITJE ALPHABETIKE!!! Sa djale i zgjuar ky autori !!!

Albanian
Armenian
Greece hellenic

Dhe sa per dijeni e anetareve gjuha me e vjeter indoevropiane dhe njekohesisht aty ku mendohet te kene zbarkuar fillimisht banuesit me te hershem te evropes eshte irani.

Po si ka mundesi qe gjuha me e vjeter ndodhet ne maje te pemes se famshme?
Pergjigja: PEMA SDUHET INTERPRETUAR NGA NJE PIKEPAMJE TOPOLOGJIKE !!!

mendoj se deri ketu eshte vertetur se dyshimet mbi origjinalitetit e kultures helenike jane te drejta
egziston nje dyshim dhe disa kundershembuj qe shkencerisht mund te hedhin poshte tezen e origjinalitetit te kultures helene, ose te pakten te nxisin studiuesit nderkombetare te hetojne me thelle (ata mezi presin, se duan te shesin libra te rinj dhe te bejne buje )
Ah, sigurisht po te basohesh ne argumentat e mesiperme dhe duke ndjekur llogjiken tende do perfundoni ta nxirrni:
Homerin me preardhje nga Bubullima e Lushnjes
Platonin nga Rrushbulli
Safon nga Malesia e Madhe
Akili personifikim i luftes se fiseve te Bregut te lumit kundra atyre te Koder Kamez.
Dhe studiues qe interesohen nga teza te tilla ka plot.
Gene from Padova
Marimba from ...
Atman from Molle/Korce
...(Lista eshte goxha e gjate)

kjo mund te jete bileta jone per ne BE (sepse europa mbeshtet superioritetin e saj ne arenen nderkombetare tek lashtesia e kultures dhe ne mund ti ofrojme pjesen qe mungon dhe qe mund te hedhe poshte gjithe historine e kultures europiane - nga amerikanet psh
**** , your are so amasing. You are too cute my dear! :lol:
Me postimet e tua une do hap nje gazete humoristike.
Na ishte nje here ne Padova Gene

Duhet kerkuar sepse egzistojne edhe shume fakte te tjera.
Kerko Tare, kerko se aty rrotull e kam fshehur qenin e ngordhur une!
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

pse me kaq emocion?!
:shrug:
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

vlen te permendet (dhe te merret informacion ) puna e bere nga NERMIN VLORA FALASCHI

(info me poshte eshte marre nga http://www.albacenter.it/albart/shqip/nvf2i.htm)






"LA DONNA CHE HA DEDICATO TUTTA LA SUA VITA ALL'ALBANIA E ALLA CAUSA ALBANESE"






Le piu importanti pubblicazioni




"Il Signore del Tempo" poesie, Bologna 1967, ristampato a Roma nel 1976 con traduzione albanese a fronte.

"Il Bivio" romanzo, Roma 1968 (finalista al Premio Viareggio),

"Ex" (Il Domani del Tempo) romanzo filosofico, Roma 1971 (finalista al Premio Viareggio).

"Orme di Sangue" romanzo, Milano 1973.

"La Cina" impressioni, Roma 1973.

"Dalla Mezzaluna alla Luna" esperienze in versi sul lancio dell'Apollo 14, Milano 1973.

"La Gru Coronata" romanzo-cronaca sull'Uganda, Roma 1976.

"Momenti Colombiani" saggio, con traduzione a fronte dell'ex Presidente della Colombia Carlos Lleras Restrepo, Roma 1976.

"Il Giardino dei Ricordi" poesia in 14 lingue (inglese, arabo, spagnolo, cinese, albanese, italiano, tedesco, turco, ebraico, portoghese, svedese, russo, francese, hindi), Roma 1979.

"Considerazioni sulla civilta' precolombiana Chibcha" saggio, Roma 1980.

"Civilta' precolombiane e la Forma pentagonale dei Dogmi dell'Universo" saggio, Bogota' 1980.

"Commiato: Colombia Addio" poesia in 5 lingue: italiano, inglese, francese, albanese, nonche in spagnolo nella traduzione del Ministro degli Esteri colombiano Diego Uribe Vargas, Roma 1981.



"Pelasgi - Iliri - Albanesi" interpretazioni epigrafiche e relativi commenti storico-linguistici in italiano, inglese e albanese, Roma 1984.**

"L'Etrusco Lingua Viva" ulteriori interpretazioni epigrafiche e commenti storico-linguistici in italiano e in inglese, Roma 1989. **

"Lashtësia e Gjuhës Shqipe" raccolta di oltre 50 programmi storico-linguistici in albanese su "L'Antichita' della Lingua Albanese" trasmessi dalla Radio Vaticana nel 1988-89, Roma 1991. **

"Shqipja Çelësi i Gjuhës Shqipe" interpretazioni epigrafiche e commenti su "L'Albanese Chiave delle Lingue", Roma 1992. **

"Palaeography Shows a Linguistic Continuity from the Pelasgians, Illyrians Thracians, Etruscans to the Albanians" relazione tenuta nel 1989 all'Universita' di Warwick (GB). **

"Il Signore del Tempo - Zotruesi i Kohës" poesie in italiano con testo albanese a fronte, Roma 1986.

"La Dolce Attesa - Sweet Expectancy - Pritja e Embel" poesia in 3 lingue, Roma 1980.

"Iscrizioni Proto-Italiche - una lingua comune sulle due sponde dell'Adriatico" conferenza tenuta nel 1986 alla Fondazione Corsi a Fermo (AP) pubblicata lo stesso anno a Firenze. **

"Pelasgi, Traci Etruschi nella Paleografia Euro-Mediterranea" relazione tenuta al "V Symposium International des Etudes Thraces" tenuta a Spoleto 1987, pubblicata a Milano nel 1990. **

"Pelasgica-Illyrica Mediterranea" relazione tenuta al VII Symposium Internationl des Etudes Thraces" tenuta nel 1990 a Palma de Mallorca (Spagna), pubblicata a Milano nel 1992.

"L'Idiome Pelasgien dans l'Europe Mediterranenne" dopcumenti epigrafici del Portogallo, relazione tenuta nel 1988 alla Nuova Universita' di Lisbona, ed ivi pubblicata nel 1990. **

"Patrimonio Linguistico e Genetico - probabilita' della monogenesi embrionale delle parole" relazione tenuta nel 1997 allíUniversita' di Mainz) Magonza, Germania) in inglese e in albanese, pubblicata in italiano, inglese e albanese a Tirana nello stesso anno.

"Memorie Dimenticate" saggio in italiano e in albanese, Roma 1973

"Lucrezia Borgia" saggio, Bogota' 1978.

"Il Pensiero Filosofico di Leonardo da Vinci" saggio in italiano, spagnolo e albanese, Bogotý 1978.

"Poeti Ermetici Italiani" saggio, Roma1982.

"L'Importanza della Donna nell'Illiria" saggio (ricavato anche da documenti epigrafici di Dodona e di Butrinto) Roma 1985.

"Ismail Qemal Vlora - Njiqindepesëdhjet Vjetori i Lindjes" (I.K.V. nel 150f. anniversario della nascita) conferenza tenuta a Valona il 24-1-1994 ed ivi pubblicata lo stesso anno.

"Pelasgica-Illyrica Mediterranea" contributo agli studi in onore di Federico Curato a cura dell'Universita' di Pavia, vol. II, Milano 1996.


"Vera" commemorazioni e considerazioni in onore della pittrice Vera Blloshmi Mellett, in inglese, italiano e albanese, Roma 1998.

"Profilo di Donne Albanesi nella Storia" saggio sulla Regina Teuta, Nora Kelmendi, "Bubulina", Miro Terbaci ed Elena Gjika (Dora d'Istria) riferito a Reggio Calabria il 27 febbraio 1999 in occasione del "Simposio sui Diritti della Donna", pubblicato lo stesso anno a Roma.

"Ismail Kemal Vlora - Memorie" traduzione dall'inglese, Roma 1978, ripubblicata a Roma nel 1992 riveduta e corretta con integrazioni storiche di Renzo Falaschi.

"Albanian Language Studies" conferenza tenuta il 16 giugno 1984 all'Universita'

"Boston College" ed ivi pubblicata lo stesso anno.

Etruschi e Toschi" conferenza organizzata il 31 gennaio 1986 dall'Associazione di Ricerche Archeologiche di Siena.

"La Stele di Lemno" conferenza tenuta il 26 ottobre 1985 all'Accademia Tiberina in Roma.

"Palaeoscriptures of Mediterranean Europe" conferenza tenuta nel settembre 1986 alla World University di Tucson (Arizona, USA) in occasione del conferimento della Laurea honoris causa in Linguistica Comparata.

"L'Idioma dei Pelasgi (ovvero degli Euro-Mediterranei)" conferenza tenuta nel 1989 all'Accademia del Mediterraneo in Roma.

"Pelasgi, Iliri, Etruschi, Albanesi" conferenza sui racconti di Omero, Erodoto, Tucidide, fino alle opinioni degli studiosi moderni, organizzata da "Noi Pubblicisti", Roma dicembre 1993.

"Illiria e Idioma Etrusco" conferenza tenuta il 15 luglio 1981 presso la "Academia de la Lengua" in Bogota'.

"La Lingua dei Popoli - Il piu' prezioso Archivio Documentario" saggio pubblicato dal Bulletin Europeen" della Fondazione Europea Dragan, Milano, novembre 1985.

"Impressioni sull'Uganda" conferenza tenuta a Roma nel 1976 e a Bogota nel 1977.

"Present Problems of the Albanian Culture" conferenza tenuta a New York nel 1977.

"Takim me Poetë Dritero Agolli" (Incontro con il Poeta D.A.) traduzione e commento, Roma 1985.

"The 1878 Congress of Prizren" conferenza tenuta una prima volta a New York nel 1978 e ripetuta nel giugno 1998 alla "Columbus University" di New York nel giugno 1998.

"Relazione sulla Civilta' Chibcha" conferenza tenuta nel 1980 a Roma e a Bogota'.

"Georges Kastrioti Skenderbey, Heros Europeen du XV sicle" conferenza tenuta a Parigi nel 1980 e a Ginevra nel 1998.

"Umanisti Albanesi - loro contributo al Risorgimento e alla poesia odierna" conferenza tenuta al Circolo Besa in Roma nel dicembre 1986, ripresa da "L'Osservatore Romano" del 13 -14 dicembre 1982 e pubblicata dal giornale "Dielli" di Boston il 16 maggio 1986 col titolo "Albanian Humanists - their contribution to the Renaissance and to poetry today".

"Gjuha Amë e Ismail Qemal" (Lingua materna di I.K.) conferenza tenuta nel 2001 allíUniversita' di Valona.

"Protolingue e Pelasgo-Iliro-Etrusco" conferenza tenuta nel 2002 all'Accademia Culturale "ILIRIA" di Roma.


--------------------------------------------------------------------------------


Le pubblicazioni seguite da ** figurano nella Biblioteca Vedovato del Consiglio d'Europa a Strasburgo. Oltre che ovviamente nella Biblioteca Nazionale a Roma, molte delle pubblicazioni fra quelle sopra elencate si trovano in varie altre biblioteche e musei, fra cui il British Museum di Londra, la Biblioteca del Congresso a Washington, la Biblioteca Nazionale di Prishtina, la Biblioteca Nazionale di Tirana, a Parigi, a Bogota', a Mainz, a Firenze e altrove.

L'Opera Omnia di N.V.F. e stata raccolta (con traduzione in albanese ove occorrente) e pubblicata nel 1998 a Prishtina in una pregevole edizione curata dal Prof. H. Hasani col titolo di Pellazgët - Ilirët - Etruskët - Shqiptarët" con una esauriente introduzione del Prof. S. Rizaj.
 

komino

Valoris scriptorum
Re: gjuha shqipe lashtesia e kultures shqipetare e mozaiku i kultures europiane

nuk ka nevoje te perkthejme se keshtu e kemi gati per qellimin e kesaj teme (te hapim rrugen per studime te metejshme - mjafton dyshimi)

marre nga www.arbitalia.it

Le conclusioni dello studioso Saverio Salomone

Albanesi più antichi degli Illiri

Gli invasori trovarono i “divini Pelasgi”



Abbiamo incontrato Saverio Salomone, uno dei più appassionati studiosi delle origini della lingua e del popolo albanese e del mondo indo-europeo, profondo conoscitore dell’Illirico-albanese. Parlare con lui è stato come sentire su una fantastica macchina del tempo e galoppare indietro nei secoli, via via fino ai primordi della civiltà balcanica. Nato a piana degli Albanesi nel 1922, ha studiato nei collegi greco-albanesi di Palermo, di Grottaferrata e di Roma. Si è laureato in Filosofia presso il Pontificio Ateneo “Angelicum” di Roma e in Giurisprudenza presso l’Università di Palermo. Ha dedicato diversi anni agli studi della ricerca delle lingue indoeuropee publicando le seguenti opere:

Nel mondo delle lingue indoeuropee – Dall’Albanese alle origini e le origini dell’Albanese;

Lingue e popoli d’Europa;

Le comuni origini.

Credo – dice Salomone – che tutti, specie nella nostra infanzia, abbiamo provato sensazioni di mistero nel sentire strane e vaghe denominazioni di luoghi lontani da Dio e dagli uomini. Analoga impressione dovettero provare i Greci per le remote regioni nordiche; per quelle al di là dell’Epiro. Li infatti si fermano le loro conoscenze geografiche. Oltre esisteva I’lliria: territorio vasto e indefinito, popolato dagli Illiri, popoli altrettanto misteriosi, sparsi fra diverse tribù (Istri, Giapidi, Liburni, Dalmati, eccetera), dalle lingue più astruse, come conferma Tucide osservando che gli Etoli erano incomprensibili nel loro dialetto e i Caoni, come gli Epirioti, barbari

Gli Illiri erano popoli irrequienti. Non riuscivano a star fermi. Curiosi, passarono in gran numero l’Adriatico e scorazzarono per le regioni italiche lasciando imperitura loro impronta nelle lingue ivi parlate; nel latino, nell’osco-umbro, nel messapico, nel sicolo, eccetera. Gli Illiri rimasti al di là dell’Adriatico (approssimativamente nei territori dell’attuale ex Jugoslavia), pressati, verso il settimo secolo a.C., dai Celti e dagli Sciiti, da nord-ovest, verso le coste adriatiche della Dalmazia e dell’attuale Albania. In questa nuova Illiria dalle proporzioni ridotte si formerano due raggruppamenti; la Dalmazia con capitale Delminium e Illiride greca (su per giù l’attuale Albania) con capitale Scutari.

Le notizie storiche su queste regioni – continua Salomone – iniziano da tali vicende, con informazioni su fondazioni di città come Apollonia, Butrinti e Durazzo (VII-VI secolo a.C.) per proseguire con ragguagli sulle imprese di Bardhilli (IV sec. a.C.) re degli Enchelei, di Glauco re dei Taulanti, di Agrone, re degli ardici e di Teuta, sua moglie; poi con le relazioni vere e proprio sulle guerre con i Romani.

E' noto che lo studio sistematico delle origini e delle vicende dei vari popoli iniziò appena il Medio Evo uscì dal luogo letargo. Qualcuno si occupò anche del popolo albanese, nel 1774 un certo Thunnmann espose le proprio ricerche sulle origini degli Albanesi arrivando alla conclusione che essi erano la continuazione autoctona dell’antica popolazione illirica.

Percorrendo vie diverse, altri studiosi (come lo Xilander, il Von Han, il Meyer, il N. Jokl) facevano derivare la lingua albanese dall’Illirico o da un misto fra questa e altre lingue ( tracia, macedone).

Dagli insegnamenti di quegli studiosi scaturiva una comune opinione che gli Albanesi fossero discendenti degli Illiri, popolazione da loro ritenuta antichissima sempre vissuta in Albania e quindi autoctona. Secondo il Bopp, lo Stie, lo Shleicher, la lingua albanese doveva considerasi indoeuropea, una lingua, cioè, appartenente al gruppo linguistico di popoli originario zone caucasiche.

Un certo Nicicle, nel 1855, pretese perfino di demolire l’autoctonia degli Albanesi affermando che essi rappresentavano una delle tante popolazioni barbare pervenute da zone caucasiche.

Queste nuove teorie sconvolsero la cultura ormai dominante secondo la quale gli Albanesi sarebbero stati un popolo autoctono perché discendente dagli Illiri, allora ritenuti abitanti, da sempre, in quelle terre albanesi. Ne segui un’aspra controversia. Ma eminenti albanologi intravidero un certo fondamento di verità in quelle nuove teorie.

Il Camarda, famoso filologo arbëresh di Piana degli Albanesi, autore della Glottologia comparata della lingua albanese (1864), sorvolato sulla questione della lingua albanese, si preoccupò di precisare la propria opinione sull’origine popolo albanese: popolo autoctono perché discendente da un ramo dei Pelasgi, da tempo immemorabile abitanti della penisola balcanica. In modo analogo si esprimeva un altro albanologo italio-albanese, il poeta Gerolamo De Rada, ma mentre il Camarda non si curò degli Illiri, il De Rada espresse l’opinione che gli Albanesi “nel tempo presero vari nomi” fra i quali quello di Illiri.

La convinzione dei nostri albanologi – dice ancora Salomone – sull’origine pelasgica dei popolo albanese la ritroviamo anche in altri eminenti glottologi come il Pisani. Dagli insegnamenti dei citati famosi studiosi (Bopp, Stir, Camarda, De Rada, Pisani) sulla lingua e sul popolo albanese si deducono le seguenti verità. Ormai inconfutabili, dsa me opera “Nel mondo delle lingue indoeuropee – Dall’Albanese alle origini e le origini dell’Albanese” pag.158 la lingua albanese non è una lingua Illirica e gli Albanesi non sono affatto i discendenti degli Illiri.

La lingua albanese è il riflesso, nel mondo moderno, dell’antico idioma dei Pelasgi inquinato da influenze indoeuropee illiriche. La lingua albanese ha potuto conservare fino ai nostri giorni la propria natura di lingua essenzialmente pelasgica perché gli Albanesi hanno potuto vivere per millenni fra le loro montagne al riparo da influenze devastatrici. Gli albanesi sono un popolo autoctono perché diretto discendente di una stirpe stanziata nei territori albanesi da sempre. Gli Albanesi sono e rappresentano i “divi Pelasgi” di omerica memoria, pacifici abitatori del Mediterraneo greco come i Lèlegi e i Cauconi.

Gli insegnamenti citati non sono mie opinioni ma tesi di studiosi famosi. Con la mia opera io ho voluto dimostrare che ormai non e più accettabile che ancora si scriva sui libri, offerti a persone da ritenere intelligenti, che gli Albanesi – si sono un popolo autoctono perché discendente dagli Illiri arrivati in Albania da lontano cioè forestieri (të huaj)! Analoghi giudizi vengono espressi un po’ dappertutto. Ad esempio, con quasi uguale perifrasi del Koliqi si esprime un certo Clirim Bidollari in un volume dell’Istituto Universitario Orientale di Napoli. Albanesi Novantasette “I nomi di luoghi e di uomini testimoniano l’origine illirica e il carattere autoctono degli Albanesi sui territori odierni”.

In sintesi: illirico significa forestiero; autoctono significa del posto, nato in quella terra. Per cui, ciò che è illirico non può essere autoctono. Gli Illiri, giunti in Albania, portarono ai Pelasgi ivi abitanti propria civiltà e la propria lingua che, col tempo, si trasfuse in quella pelasgica. A distanza di millenni le tracce dell’Illirico nell’Albanese si evidenziano in tutto la loro primordiale purezza perché conservate fra quelle inaccessibili montagne e aiutano a scoprire corrispondenti isoglosse nelle altre lingue indoeuropee.

Se lo storico – filosofo Giacomo Devoto avesse avuto una buona conoscenza della lingua albanese non avrebbe affermato che “poche decine sono le parole albanesi che abbiano un qualche interesse per conclusioni di portata indoeuropea” (in Origini indoeuropee), e non avrebbe potuto sostenere che l’origine dei popoli indoeuropei era da ricercare nel Nord continentale anziché in quello subcaucasico.

Armando Roda
 
Top